ARVEN ETTER LEPRA
Historier om mennesker og vitenskap i Bergen
Lepra var en vanlig sykdom i Norge i mer enn tusen år. I Bergen kom den til å sette et stadig større preg på byen, og på midten av 1800-tallet var Bergen med sine tre leprahospitaler et internasjonalt sentrum for lepraforskning. I dag er denne delen av byens historie for en stor del glemt. De vitenskapelige bragdene er mer kjent ute i verden enn her hjemme og få tenker på alle de som fikk livet sitt endret av sykdommen.
Arven etter lepra lever likevel videre gjennom bygninger, gjenstander og et rikt arkivmateriale. Historiene de henter frem fra glemselen gjør oss nysgjerrige på menneskene bak sykdommen og gir ny viten og forståelse av livet med lepra. Forhåpentligvis kan de også være med å utrydde de mange mytene som fortsatt finnes.
STEDENE
St. Jørgens Hospital
I bydelen Marken ligger byens eldste leprahospital. St. Jørgens Hospital ble etablert tidlig på 1400-tallet, men dagens ti små og store bygninger ble reist etter den store bybrannen i 1702. Selv om andre syke og pleietrengende lenge kunne søke om plass her ble hospitalet i hovedsak et hjem for mennesker med lepra. De siste beboerne gikk bort i 1946, etter å ha levd her i over 50 år. I dag huser det gamle hospitalet Lepramuseet, som holder åpent i sommermånedene.
Pleiestiftelsen
Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1 tok imot de første pasientene i 1857. Den store trebygningen hadde plass til 280 beboere og lå like i nærheten av Lungegårdshospitalet, reist få år tidligere. Den første tiden var institusjonen primært ment for pleie, men etter hvert gjorde man behandlingsforsøk også her. I 1895 ble laboratoriet flyttet hit fra Lungegårdshospitalet. Virksomheten ble hovedsakelig nedlagt i 1957, men noen få beboere ble værende til 1973.
Lungegårdshospitalet
Lungegårdshospitalet er kanskje det minst kjente av Bergens tre leprahospitaler. Hospitalet åpnet i oktober 1849, men måtte gjenoppbygges etter en brann i 1853. De fleste pasientene hadde lepra, men sykehuset skulle også ta imot pasienter med syfilis og ulike hudsykdommer. Lungegårdshospitalet var et forskningssykehus for lepra frem til 1895. Sannsynligvis var det på laboratoriet her at Gerhard Armauer Hansen identifiserte leprabakterien en februarkveld i 1873.
Arkivene
Lepraarkivene i Bergen står på UNESCOs liste over dokumentarv som er viktig å bevare – Memory of the World. Arkivmaterialet er knyttet til driften av de tre leprahospitalene og det statlige overlegeembetet for lepra. Til sammen danner de et minnesmerke over både mennesker og vitenskap.
Tingene
Bevarte bygninger og gjenstander gir både kunnskap om og nærhet til levde liv. Gjennom tingene lever historiene om alt fra hverdagslivet på hospitalene til den enestående vitenskapelige virksomheten som gjorde Bergen til sentrum for lepraforskningen videre.
Menneskene
For mange er menneskene som levde med lepra i Bergen og på Vestlandet en lite kjent del av vår nære historie. Fortellingene om de mange enkeltindividene gjør stort inntrykk, både om de som ble direkte berørt av sykdommen og de som arbeidet for å hjelpe de syke gjennom pleie og forskning.
Lepra i Norge
Lepra er en gammel og myteomspunnet sykdom som lenge var svært utbredt i Norge. Her ble det over lang tid også gjort observasjoner og forsøk som ga stadig mer kunnskap om sykdommen og nye virkemidler for å bekjempe den. Dette skulle sette Norge på verdenskartet.
VIRTUELT MUSEUM
Opplev kulturminner og utstillinger digitalt
St. Jørgens Hospital
Opplev St. Jørgens Hospital digitalt i 3D.
LES MERUtstillingen «Oppdagelsen»
Se utstillingen «Oppdagelsen» digitalt i 3D.
LES MERArmauer Hansens minnerom
Besøk minnerommet på Pleiestiftelsen digitalt i 3D.
LES MERFILMER
Oppdagelsen av leprabakterien
Se om forskningen som førte fram til identifikasjonen av leprabakterien
LES MERIntervjuer fra Norge
Se intervjuer med familie eller ansatte
LES MERIntervjuer fra verden
Se intervjuer fra verden over
LES MER