I dag er det lite kjent av det ble gjort systematiske værobservasjoner ved flere av leprahospitalene i Bergen, blant annet på Pleiestiftelsen. Fortsatt i dag kan man se stativet til termometer og hygrometer utenfor vinduet i 2. etasje på sørfløyens vestside, rett utenfor rommene der legene holdt til fra 1895.
Lungegårdshospitalet. Foto: Knud Knudsen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Også på Lungegaardshospitalet ble det gjort værobservasjoner – helt fra 1850 faktisk. Det er tenkelig at ansvaret for værobservasjonene ble flyttet fra Lungegårdshospitalet til Pleiestiftelsen i 1895, samtidig som laboratoriet ble flyttet. På eldre foto av Lungegårdshospitalet kan man skimte et veldig likt stativ utenfor et av vinduene i midtfløyen, kanskje utenfor det som var laboaratoriet.
I en beretning fra Nicolai Ordahl, som ble ansatt som koppsetter på Pleiestiftelsen som 17-åring i 1898, beskrives den daglige rutinen. Værobservasjonen var det første man gjorde om morgenen. I stativet utenfor vinduet var det et termometer for å lese av temperatur og et hygrometer for å lese av fuktighet. Alle målingene ble skrevet ned på en papirlapp, sammen med vindretningen. For å finne det siste måtte legens assistenter gå utendørs og se opp mot Fløyen, der det var en værhane som var stor nok til å sees. Lappene med værobservasjonene ble levert i en luke i veggen hos Bergens Tidende, som gjengav målingene daglig.
I Statsarkivet i Bergen finnes en observasjonsprotokoll for vær for perioden 1900-1905, med målinger fra Pleiestiftelsen. Her kan man se både barometerstand, temperatur, fuktighet, nedbørsmengde, vindstyrke og -retning, og om det var skyet eller klart.
Værobservasjonsprotokoll fra Pleiestiftelsen 1900-1905. Arkivverket, Bergen.
Værobservasjonsprotokollen finnes digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet
I værobservasjonsprotokollen fra Pleiestiftelsen er det limt inn en liten notis fra en av bergensavisene som beskriver mengden nedbør i 1900.
Bergens Nedbør i 1900 viser sig, ifølge de meteorologiske Optegnelser på Pleiestiftelsen No. 1 – at have været noksaa betydelig; den utgjorde nemlig i Januar 149,4 mm, 21 Regndage Februar 44,45 ¨ , 10 Mars 96,1 ¨ , 16 April 130,4 ¨ , 17 Mai 104,5 ¨ , 14 Juni 9,8¨ , 7 Juli 139,4 ¨ , 18 August 148,5¨ , 18 September 325,0¨ , 22 Oktober 334,8¨ , 20 November 203,4¨ , 17 December 431,0¨ , 23 Paa mange af Regndagene faldt Nedbøren med store Tal, tættest og tungest 9de December, da det regnede 70,5 mm. Sammenlignet med en enkelt Dag i det foregaaende Aar – 1899 – er deen Regnmasse alligevel ikke en af de noterede største; den 15de Marts 1899 blev nemlig Regngmængden notert med 116,0 mm, men saa regnede det ogsaa ustanseligt hele Døgnets 24 Timer rundt under en Vindretning kl. 8 Morgen og svag O, kl. 2 Eftermiddag af laber N. og om Aftenen en svag NV. Dette er den sværeste Regnmasse, der er iagttaget ved Pleiestiftelsen Meteorologiske Station. Gamle Folk fortæller imidlertid, at det i deres Ungdom har regnet ligesaa tæt og ligesaa meget i et enkelt Døgn.
