Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912)

Armauer Hansen er uten tvil den mest berømte norske lege gjennom tidene, ikke minst fordi han oppdaget leprabakterien og dermed ble den første som identifiserte og beskrev en bakterie som årsak til en kronisk sykdom. I tillegg ble han anerkjent for sine epidemiologiske analyser som støttet opp under teorien om at lepra var en smittsom sykdom.

Gerhard Armauer Hansen var født og oppvokst i Bergen og på Askøy. Han tok medisinsk embedseksamen i 1866 og tilbrakte deretter et år som kandidat på Rikshospitalet. Hans første engasjement etter dette var som fiskerilege i Lofoten våren 1868.

Han kom tilbake til Bergen i 1868 og ble ansatt som lege ved Pleiestiftelsen for spedalske No. 1. I tillegg ble han ansatt som underlege under Danielssen på Lungegårdshospitalet, og fikk da samtidig ansvar for tilsyn med beboerne på St. Jørgens Hospital. Hansen skal visstnok ha vært den eneste som søkte på stillingen.

Helt fra starten skal Hansen ha vært i opposisjon til sin sjef, og senere svigerfar, Danielssen og hans arvelighetsteori. Gjennom samtaler med pasienter fastslo han at alle på et eller annet tidspunkt hadde vært i kontakt med noen som hadde sykdommen, noe som talte for at lepra var smittsomt. 

I 1870-71 foretok han en studiereise til i Bonn og Wien for å sette seg nærmere inn i mikroskopering og vevenes oppbygging. I tillegg ble han kjent med Darwins utviklingslære, som han ble en ivrig talsmann for. 

I 1875 overtok Hansen embedet som Overlæge for den spedalske Sygdom og ledet arbeidet med å vurdere tiltak mot sykdommen. Det var ham som forberedte lovene fra 1877 og 1895 som gav adgang til isolasjon av leprasyke, og som ble brukt som forbilder for tilsvarende lovgivning i andre land. Hans arbeid for å bekjempe sykdommen med isolasjon fikk dermed store konsekvenser for mennesker med lepra verden over. 

I 1880 ble han fradømt stillingen som lege på Pleiestiftelsen etter et forsøk på en pasient. Han beholdt stillingen som overlege for den spedalske sykdom fram til sin død i 1912, og foretok blant annet en studiereise til USA for å granske lepra hos innvandrere fra Norge.

Etter 1880 fikk han arbeidsplass på Bergens Museum. I tillegg til medisin var han med på en rekke biologiske og zoologiske undersøkelser. Han ble preses for Bergens Museum og var både redaktør og skribent i det populærvitenskapelige tidsskriftet “Naturen”. Han holdt en lang rekke foredrag og skrev om Darwins lære og andre emner til aviser og tidsskrifter. 

Hansen mottok en rekke internasjonale æresbevisninger for oppdagelsen av leprabakterien. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1892 og kommandør av 1. klasse i 1909. I 1909 var han ærespresident ved den andre internasjonale leprakonferansen som ble holdt i Bergen. Hansen var i en årrekke også medlem av den internasjonale leprakommisjonen.