Virtuell modell av utstillingen «Oppdagelsen»

I 1873 identifiserte bergenslegen Gerhard Armauer Hansens leprabakterien. Dette representerte et internasjonalt gjennombrudd, ikke bare for lepraforskningen, men innen medisin generelt. Utstillingen forteller om oppdagelsen, de vitenskapelige nyvinningene som gjorde den mulig, og hva den nye kunnskapen førte med seg.  

En banebrytende oppdagelse
Det var en februarkveld i året 1873 på Lungegårdshospitalet på Kalfaret i Bergen. I arbeidsværelset satt den unge legen Gerhard Armauer Hansen foran mikroskopet. Under linsen lå vevsprøver fra en pasient, og nå så han noe ingen før ham hadde sett: «stavformige legemer» som beveget seg. Han hadde observert mycobacterium leprae, smittestoffet som kunne begrunne teorien om at lepra var en smittsom sykdom, og ikke arvelig som tidligere antatt. 

Berømt i verden, men glemt i Bergen?
Oppdagelsen av leprabakterien og Hansens arbeid for å finne tiltak for å begrense sykdommens utbredelse gav ham internasjonal anerkjennelse. Han ble hyllet av mange mens han levde, og fremdeles er han en av de mest kjente nordmenn gjennom tidene. På mange språk er lepra også kjent under navnet Hansens sykdom. Her i Bergen, Hansen hjemby, er en gate og en sykehusbygning kalt opp etter ham, men overraskende få bergensere vet hvem han er. 

Hverken dyrke eller dømme
Hansen har uten tvil levert Norges viktigste bidrag til medisinsk forskning, men hvordan kunne dette skje her i Bergen, og var dette gjennombruddet bare positivt? Utstillingen vil presentere flere forutsetninger for og utfordringer ved Hansens arbeid, og tematiserer blant annet smittefrykt, isolasjon og etiske dilemmaer. Hansen kan ikke ensidig hylles for sine prestasjoner eller fordømmes for sine valg. Kan hans arbeid bidra til innsikt og refleksjon for oss selv 150 år etter?

Her kan du oppleve utstillingen digitalt i 3D: