Kjøkken og bespisning

Kjøkkenet lå i kjelleren og blir beskrevet som lyst og rommelig. Et rom for matvarer, eller «Victualier», samt for brensel lå ved siden av. Kjøkkenet hadde en dampkjele som ble brukt når man kokte maten i store kobberkjeler. En heisinnretning gjorde det relativt enkelt å få maten opp fra kjøkkenet til begge etasjene over.

All maten ble kjøpt inn og tilberedt på stiftelsen, etter et spisereglement der meny og mengde var definert. Forstanderen sørget for innkjøpene, med bistand av den såkalte økonomen. Til forskjell fra enkelte andre institusjoner hadde man ikke «Kreaturer eller Svin», men det ble dyrket noe grønnsaker i kjøkkenhagen. Beretningene fra forstanderen forteller at det varierte mye fra år til år hvor mye som ble høstet i hagen. I 1863 var utbyttet «saagodt som for Intet at regne» på grunn av «det kolde og næsten uafladelige Regneveir hele Sommeren og Høsten igjennem». Resultatet ble kun 4 ½ tønner sjalottløk, 1 ½ tønne neper, 1 5/8 tønne gulrøtter og 4 ½ tønne kålrabi. 

Bespisningen var den desidert største utgiftsposten på Pleiestiftelsen, og utgjorde ofte nærmere halvparten av budsjettet. I anvisningsprotokollene for regnskapet kan man se at det kjøpes inn mat fra mange ulike steder, også fra privatpersoner: poteter og løk, gryn og mel, brød, melk og fløte, tønner med salt fisk, sild og epler, hakket kjøtt, kaffe og te, risgryn, sirup og kanel før jul og “Thebrød til st. Hans”.

Det var mye arbeid å lage mat når nesten 300 beboere og mange ansatte skulle ha fire måltider om dagen, til faste tider. Det var som hovedregel frokost kl. 7:30, middag kl. 12, kaffe kl. 16 og aftens kl. 20. Om sommeren var det litt andre tider. I 1860 nevnes kun fire «Kjøkkenpiger» blant de ansatte, og fem år senere har stiftelsen en spisemester, en overkokk, to underkokker og en kjøkkenpike. 

Måltidene skulle inntas på spiserommene for alle som ikke var sengeliggende, og det var ikke tillatt å ta med mat fra spiseværelset eller gjemme mat.