Ringing med kirkeklokken

Ringing med kirkeklokken

I dag hører vi aldri kirkeklokken i kirketårnet i St. Jørgen ringe, men på 1700-tallet derimot ble det ringt med klokkene flere ganger hver dag.

Borgermester Hilbrandt Meyer forteller i sin Bergensbeskrivelse fra 1764 at det hang en snor fra klokken ned i kirken, der en av lemmene trakk i snoren når det skulle ringes. Han forteller videre at det om sommeren ble ringt klokken 7 om morgenen, 5 om ettermiddagen og klokken 8 på kvelden. Om vinteren ble det ringt klokken 8 om morgenen og 5 og 7 om ettermiddagen. Det ble ringt til gudstjenester hver søndag, og det ble ringt om noen bestilte ringing til en begravelse. Velstående familier bestilte gjerne ringing fra flere kirker når noen skulle begraves.

Etter at dronning Louise døde i desember 1751, ble det ringt for “Dronningens Lig”. Det ble da ringt med kirkeklokkene en time hver dag fra 13. januar til 9. februar 1752, til sammen 28 timer. I tillegg ringte de hele tre timer 10. februar. Dette ga inntekter til hospitalet. Det må ha vært en spesiell, og kanskje noe intens, måned for de som bodde på hospitalet. De glemte i alle fall ikke dronningens død den måneden ringingen pågikk.

Slik har kirken og klokkene vært en viktig del av hverdagen på hospitalet. Kirkeklokken har vært noe av det som har skapt rytme i dagene både på hospitalet og i området rundt.

Du kan lese mer om kirkeklokken i St. Jørgen her.

Kirkeklokken på St. Jørgens Hospital fra 1850. Klokkene ringte daglig morgen og kveld, og til gudstjenester.
Utsnitt fra Hilbrandt Meyers Bergensbeskrivelse, der han beskriver “en liden Klokke” som hang “udi Taarnet”, og hvordan det løp en snor ned i kirken, der det sto en mann og ringte med klokken. Han forteller også når det ble ringt både sommer og vinter.
Bergen byarkiv.
I regnskapet for St. Jørgen fra 1717 kan man se inntektene for «Ringen over Liig», det vil si når noen betalte for at også kirkeklokken i St. Jørgen skulle ringe ved gravferd. På denne første siden ses inntektene og datoene på begynnelsen av året 1717, ved en anledning i februar, en i mars og fem i april. Det fremgår også navn på den som ble begravet, hvilket sogn vedkommende tilhørte og hvor han eller hun ble begravet.
Arkivverket, Bergen.
Klokken i hospitalskirken har også preget omgivelsene rundt hospitalet, som daglig har hørt klokken ringe. Utsikt fra en av klokketårnets glugger.
I posten for lønninger og kostgodtgjørelse i budsjettet fra 1925 ser vi at personen som var “Ringer og Bælgetræder” fikk 50 kr. i året i lønn.
Bergen byarkiv. 
Skisse av tårnet. Fra Riksantikvarens arkiv.
Snitt mot nord gjennom kirketårnet. Etter oppmåling av Egill Reimers 1955, korrigert av Hans-Emil Lidén, 1983. Tegning av Ola Storsletten, Riksantikvaren.

Kontakt oss

Bymuseet i Bergen
Lepramuseet St. Jørgens Hospital

E-post: post@bymuseet.no

For besøksinformasjon til Lepramuseet,
se Bymuseets nettside.
Bymuseet i Bergen logo

 

 

 

Om denne nettsiden

Denne nettsiden er utarbeidet av Bymuseet i Bergen med støtte fra:

Logo Sasakawa Health Foundation

Vi ber om at all informasjon og alle illustrasjoner som er gjengitt på nettstedet og i de virtuelle modellene brukes med aktsomhet og respekt, slik at det ikke krenker menneskene som omtales, deres etterkommere eller nålevende mennesker som har egne erfaringer med sykdommen.

Snarveier

All Rights Reserved