Ringing med kirkeklokken
I dag hører vi aldri kirkeklokken i kirketårnet i St. Jørgen ringe, men på 1700-tallet derimot ble det ringt med klokkene flere ganger hver dag.
Borgermester Hilbrandt Meyer forteller i sin Bergensbeskrivelse fra 1764 at det hang en snor fra klokken ned i kirken, der en av lemmene trakk i snoren når det skulle ringes. Han forteller videre at det om sommeren ble ringt klokken 7 om morgenen, 5 om ettermiddagen og klokken 8 på kvelden. Om vinteren ble det ringt klokken 8 om morgenen og 5 og 7 om ettermiddagen. Det ble ringt til gudstjenester hver søndag, og det ble ringt om noen bestilte ringing til en begravelse. Velstående familier bestilte gjerne ringing fra flere kirker når noen skulle begraves.
Etter at dronning Louise døde i desember 1751, ble det ringt for “Dronningens Lig”. Det ble da ringt med kirkeklokkene en time hver dag fra 13. januar til 9. februar 1752, til sammen 28 timer. I tillegg ringte de hele tre timer 10. februar. Dette ga inntekter til hospitalet. Det må ha vært en spesiell, og kanskje noe intens, måned for de som bodde på hospitalet. De glemte i alle fall ikke dronningens død den måneden ringingen pågikk.
Slik har kirken og klokkene vært en viktig del av hverdagen på hospitalet. Kirkeklokken har vært noe av det som har skapt rytme i dagene både på hospitalet og i området rundt.
Du kan lese mer om kirkeklokken i St. Jørgen her.