Kari Sivertsdatter og familien fra Ytre Sæbø

Våren 1751 ble Simon Gregoriusen fra gården Ytre Sæbø i Radøy kommune innlagt på St. Jørgen. Han betalte 18 rikdsaler i innlemmelsespenger for det første året og hadde med seg garanti fra presten hjemmefra om at 2. termin også ville bli betalt dersom han levde så lenge.

Året etter ble det holdt skifte etter Simon og konen Kari Sivertsadetter (også kalt Siursdatter). Man regnet ikke med at han kom tilbake fra hospitalet. Sønnen Sivert skulle bo med besteforeldrene, datteren Botelle var allerede gift, og en sønn Gregorius var død som barn.

Sensommeren 1752 flyttet Kari Sivertsdatter inn i friskestuen på St. Jørgen der hun hadde kjøpt seg plass. Hun betalte 60 rikdsdaler for kost og losji livet ut, akkurat som på et kår. Antageligvis var det først og fremst for å kunne stelle for ektemannen at Kari valgte å komme til hospitalet.

To år etter, da sønnen Sivert var 13 år, ble han også diagnostisert med «spedalskhet» av stadsfysikus Erichsen. Han ble da innlagt på St. Jørgen og gjenforent med foreldrene. I 1755 ble han konfirmert i hospitalskirken sammen med 5 andre unge fra hospitalet og en fra Årstad sogn. Familien fikk flere år sammen før Simon døde i februar 1757. Han ble lagt i standard kiste til 3 mark, og tre dager senere ble han gravlagt med ringing i kirkeklokkene.

Etter noen år skjedde det noe uvanlig. Etter ca. 7 år på St. Jørgen ble Sivert Simonsen utskrevet. Kanskje skjedde det en uvanlig forbedring, eller kanskje hadde han aldri lepra, men en annen og mer uskyldig sykdom. Metodene for diagnostisering var ikke fullkomne på denne tiden.

Uansett ble Sivert utskrevet i 1761 og var en stund tjenestegutt hos forstanderen ved hospitalet. Det var også forstanderen , samt klokkeren ved hospitalet, som var forlover da Sivert forlovet seg med Anna Fabiansdatter 3 år senere. Anna var tjenestepike ved St. Jørgen. Før det hadde hun vært tjenestepike ved gården Tarlebø, som hørte under Årstad sogn. Derfor var hun nok kjent både med kirken og hospitalet før hun fikk ansettelse der.

Vielsen skjedde i St Jørgen kirke 2. september 1764. Det må ha vært en spesiell og gledelig begivenhet på hospitalet. Det var ikke vanlig at noen ble utskrevet, og nå valgte paret også å ha vielsen i hospitalskirken der ikke bare moren Kari kunne overvære seremonien, men også alle de andre beboerne.

Simon og Anna forpaktet en gård på Nygård rett utenfor bykjernen. De hadde melkekyr og drev salg av melk. I 1771 døde de plutselig med 11 dagers mellomrom. Vi vet ikke de ble rammet av en epidemi eller om det var noe helt annet som skjedde. De etterlot seg 3 barn, den eldste 5 år. Bestemoren Kari Sivertsdatter kom barna til hjelp den første tiden, senere flyttet de mest sannsynlig til Ytre Sæbø.

Kari Sivertsdatter levde på St. Jørgen helt til 1790. Hvordan hun trivdes alene etter at både ektemannen og sønnen var vekke vet vi ikke noe om. Etter nesten fire tiår i friskestuen må hun ha blitt vant til at nye beboere kom og gikk.

Historiker og arkivar Knut Geelmuyden har gjennom omfattende studier av ulike typer arkivmateriale funnet mange opplysninger om sine forfedre og deres familie, deriblant sine tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre Simon Gregoriusen og Kari Sivertsdatter eller Sjursdatter.