Innsmøring med gurjonolje

Innsmøring med gurjonolje, en olje utvunnet av gurjantreet i Asia, er muligens det pussigste av alle forsøkene Danielssen beskriver i sine treårsberetninger. Sommeren 1874 hadde han fått oljen tilsendt fra Superintendent Roeperstorff på Andamanøyene, med en rapport fra en Dr. Dougall, som påsto han hadde hatt gode resultater med oljen i behandlingen av lepra. Danielssen var kritisk til rapporten, og mente at oljen ikke hadde helbredet noen som virkelig var syke med lepra. Som alltid ville han likevel gjøre egne forsøk.

I Lungegårdshospitalet ble ni menn plukket ut for å prøve ut Dougalls metode med gurjonolje. Kvinnene hadde også fått tilbudet, men Danielssen påpeker i en note at de ikke ville gjennomgå kuren før de hadde sett hvordan det gikk med mennene.

Hele fire timer hver dag skulle mennene smøre hverandre inn med oljen, på et avlåst rom som holdt en temperatur på 26-28 grader. Innsmøringen var delt inn i to økter, først to timer fra 9-11 og senere to timer fra 17-19. Salven de skulle gni hverandre inn med besto av 1 del gurjonolje og 3 deler kalkvann, og lignet på nykjernet smør. Når de var ferdige, skulle de gå til sitt daglige arbeid. Neste morgen måtte de fjerne den harpiksaktige, klebrige massen på huden med tørket jord. Dette var etter Dougalls oppskrift og var det eneste som fungerte. I likhet med Dougall prøvde Danielssen først med såpe, men det gikk ikke. Etter rensingen med jord, skulle de ta et lunkent bad, og deretter begynne å smøre hverandre inn igjen. 

Selv om alle de ni var i starten av sykdomsforløpet og burde ha de beste forutsetninger for å bli friske, ga ikke forsøkene noe resultat. Gurjonolje-metoden var helt uvirksom, konkluderte Danielssen, og det ble med dette ene forsøket.