Arbeidsvirksomhet – hverdager fylt med arbeid
I likhet med mange andre institusjoner sørget stiftelsen for å sysselsette beboerne etter evne og krefter. Alle var pliktige til å utføre det arbeidet de ble pålagt, etter vurderinger av deres «Helbredstilstand». Lenge var det fast arbeidstid fra 9 til 12 om formiddagen og fra 15 til 18 om ettermiddagen, og ingen kunne forlate tildelt arbeid uten å si fra. Arbeidet ble ansett som gunstig av flere årsaker, blant annet mente man at det kunne bidra til ro og orden. I tillegg skaffet det inntekter – mest for stiftelsen, men som regel også litt til de som utførte arbeidet.
§8: Der sørges for at Stiftelsens Lemmer paa passende Maade og saavidt muligt beskjæftiges med Arbeide, der udføres til Indtægt for Stiftelsen.
§2: Lemmerne ere pligtige til, efter Evne og Kræfter, at udføre det Arbeide, der paalægges dem af Stiftelsens Foresatte, navnlig skulle de være pligtige til at bistaa Gangpigerne i at ordne og rengjøre Værelser og Senge.
§3: Almindelig Arbeidstid er om Formiddagen fra Kl. 9 til 12 og om Eftermiddagen fra Kl. 3 til 6.
Ingen maa, uden Inspektørens Tilladelse, i Arbeidstiden forlade et anvist Arbeide; forsaavidt Nogen formedelst paakommen Sygdom nødes til at forlade et saadant Arbeide, har han enten selv eller gjennem nærmeste Kammerat strax at give Inspektøren fornøden Underretning.
Samtidig kunne arbeidsvirksomheten forhindre at dagene ble alt for lange, og bidra til at beboerne følte seg nyttige og trivdes bedre. Årsberetningene forteller flere ganger at beboerne viste «megen Lyst og Iver» ved arbeidet, og at mange av dem som ikke klarte å arbeide på grunn av sine «ringe Legemskræfter» opplevde dette som et savn. Som regel fikk de som arbeidet utdelt deler av inntekten, og mennene kjøpte seg ofte tobakk.
Arbeidet besto dels i produksjon og reparasjon av klær, sko, inventar og annet som trengtes innad på Pleiestiftelsen, og dels av arbeid for folk i byen. Da tok forstanderen imot oppdrag fra byboere og sørget for at det ble utført mot betaling. Etter at Armauer Hansen argumenterte for at lepra var smittsomt, ble det levert inn mindre arbeid.
Arkivverket, Bergen.
Kvinnene ble sett på som lettest å beskjeftige med å strikke og sy, alt fra håndklær og lommetørkler til bluser og barnetøy. Mennenes arbeid besto i hovedsak i å lage fiskegarn og nøter, skomakerarbeid, snekkerarbeid og hagearbeid. Årsberetningene og arbeidsprotokollene viser at mye ble gjort. I 1863 hadde mennene blant annet laget skap til skoleværelset og snekret 40 bokhyller, 12 hagebenker og 67 likkister.
Fra overlege Løbergs beretning fra 1864 får vi vite mye om hva som ble produsert og reparert på Pleiestiftelsen det året:
www.ssb.no
