Lepraarkivene i Bergen er en samling ulike arkiver oppbevart på flere av byens arkivinstitusjoner, først og fremst Bergen byarkiv og Statsarkivet i Bergen. I 2001 ble arkivene innlemmet på UNESCOs liste over dokumentarv som er viktig å bevare – Memory of the World eller Verdens hukommelse.

Lepraarkivene består av  arkivene etter St. Jørgens Hospital, Lungegårdshospitalet, Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1 og de som hadde embedet som Overlege for den spedalske Sygdom. Arkivene fra hospitalene forteller om administrasjon, drift, beboere/pasienter, dagligliv og økonomi. Arkivene etter overlegen inneholder innberetninger fra distriktslegene og gir dermed også noe informasjon om de som bodde hjemme med sykdommen. 

Der er blitt sagt at lepraarkivene er verdenshistorie i Bergen. Det var i Bergen verdens eldste pasientregister, lepraregisteret, ble opprettet og det var her legen Gerhard Armauer Hansen oppdaget leprabakterien i 1873, en hendelse som har gjort at lepraarkivene har fått oppmerksomhet verden over. Men vel så interessant er hvordan arkivene dokumenterer sammenhengende drift på tre ulike leprahospitaler i Bergen, fra tidlig på 1700-tallet og fremover. I arkivene er historien om de som fikk sykdommen, driften av hospitalene og de ulike legenes arbeid minst like viktig som oppdagelsen av leprabakterien. 

Sammen med de bevarte hospitalsanleggene i Bergen, både St. Jørgens Hospital og Pleiestiftelsen, danner arkivene et historisk monument over både mennesker og vitenskap. Tusenvis av enkeltmennesker er hver en del av Bergens leprahistorie. Noen levde deler av livene sine med sykdommen, andre drev hospitalene eller pleiet de syke i kortere eller lengre tid, og atter andre viet livene sine til å finne årsaken til sykdommen og en kur som kunne hjelpe.

Memory of the World-programmet til UNESCO ble etablert i 1992, med fokus på tekster, samlinger eller arkiver som har en betydning som overskrider tid, rom og kulturell kontekst. Pr. mai 2023 er 494 arkiver, dokumenter eller andre samlinger fra mange land og folk representert på listen. Lepraarkivene i Bergen er en av disse samlingene, og det var den andre norske oppføringen i registeret, etter Henrik Ibsens manuskript til “Et dukkehjem”. Andre norske arkiver og dokumenter på listen er Sophus Tromholts fotosamling, Thor Heyerdals arkiv, de Castbergske barnelover og arkivene etter Roald Amundsens sørpol-ekspedisjon i 1910-1912.

Programmets hovedmål er å bidra til bevaring av dokumentarven, å oppmuntre til universell tilgang til arkivene, og å øke bevisstheten om verdens dokumentarv som en viktig del av vår felles kulturarv. Sentralt er fokuset på demokratisering av arkivene gjennom å sikre tilgang til dem. Deler av lepraarkivene er gjort tilgjengelig på nettsiden til Digitalarkivet. Også på denne nettsiden vil du finne noen eksempler på hva disse arkivene inneholder og hvilke historier de kan være med å fortelle.