Brannen på Lungegårdshospitalet

Bare fire år etter at Lungegårdshospitalet sto ferdig brant det ned til grunnen natt til søndag 1. juledag 1853. Det var en voldsom og tragisk brann, der syv personer mistet livet. 

Den dramatiske brannen er kort beskrevet i to avisnotiser, en i Bergens Adressecontoirs Efterretninger og en i Bergenske Blade. Klokken var rundt halv to om natten da alarmen i byen gikk ved brannskudd og ringing med kirkeklokkene. Ved Stadsporten ble folk møtt av et forferdelig syn, da hele hospitalet sto i lys lue. Flammene skal ha veltet ut av tak og vinduer. Det eneste man kunne gjøre var å hugge ned alle gjerdene rundt hospitalet. Brannen skal ha spredt seg raskt, og avisen Bergenske Blade mente at jerntaket hadde skyld i dette, da brannen ikke slapp ut den veien, og derfor spredte seg innover og nedover i bygningen.

Innsenderen til avisen Bergens Adressecontoirs Efterretninger skriver at “Forvirringen indentil maa have være grændseløs”. Pasienter og ansatte måtte flykte i bare undertøy/nattøy, og fire seg ned fra vinduene ved hjelp av “Strikker, dannede af Sengetæpper og Lagener”. Bygningen brant ned til grunnen på bare få timer, og ikke noe av inventaret ble reddet.  

I avisen hadde også overlege Danielssen satt inn en annonse der han etterlyste seks personer som var savnet. Dette var de som viste seg å være omkommet i brannen. Takke-annonser fra Danielssen og hospitalsprest Grønvold forteller at enkelte borgere i byen hadde gitt pengebidrag til de brannlidte på hospitalet, som allerede var delt ut blant de som var rammet.

Pasientene ble etter en tid innkvartert på underoffiserskolen i Kong Oscars gate, som ble brukt som sykehus i flere år, frem til Lungegårdshospitalet var blitt gjenreist og kunne tas i bruk igjen.