Bygningene ved hospitalet før 1702

Man vet lite om hvordan hospitalet så ut før bybrannen i 1702. Det finnes ingen tegninger eller gode kart som viser hospitalet før den tid, men det finnes noen få beskrivelser som gir oss et visst inntrykk av hvordan det kan ha sett ut.

Kirken
Allerede i 1576 beskrives det at St. Jørgens Hospital hadde en kirke av tre. Kanskje hadde den stått der siden hospitalet ble grunnlagt tidlig på 1400-tallet. Det var vanlig at hospitaler hadde egen kirke, men vi vet ikke når St. Jørgen fikk en kirke. Egen prest fikk hospitalet først i 1572.

Kirken som ble reist etter brannen i 1640 blir beskrevet som en “temmelig stor Trækircke”, med alter, prekestol og egne kirkestoler for de sunne og for de syke. Den hadde også et tårn av tre med en liten klokke. Det er rimelig å anta at det var en laftet tømmerkirke, panelt og tjærebredt og antagelig tekket med takstein.

Andre bygninger
Resten av bygningene vet vi mindre om, men trolig var det flere mindre enetasjes tømmerbygninger. Bygningene på hospitalet har antagelig lignet på bygningene i resten av byen. Før 1640 har de sannsynligvis hatt tjærebredte tømmervegger og torvtak.

I fundasen fra 1545 nevnes “Hus og Bygning”, samt “Gaardsrum og alt andet”. Hospitalet har altså også den gang bestått av bygninger omkring en gårdsplass. Det ser imidlertid ut til at bygningene har ligget mer spredt før 1702, og ikke like samlet rundt gårdsplassen, slik det er nå. Da hospitalet skulle gjenreises etter brannen i 1702 ble nemlig forstanderen bedt om å flytte rådmannens kammer, fjøset og låven slik at de lå på linje med de andre husene. Tidligere hadde disse stått for seg selv bak hospitalet. 

Da hospitalet fikk ny fundas i 1617 var det 23 friske og 29 syke på hospitalet. De to avdelingene skulle holdes adskilt, og det kan ha vært to hus, et for de friske og et for de syke. Boligen for lemmene som ble reist etter brannen i 1640 ble revet i 1701 fordi den både var for liten og i for dårlig stand. En ny ble oppført, men den brant altså allerede året etter. 

I Det Kongelige Bibliotek i København finnes originalen til en tegning av Edvard Edvardsen i 1684. Hospitalet er tegnet inn som nr. 17 – «Det store St. Jørgens Hospital».
Utsnitt av reprofotografi fra 1970. Universitetsbiblioteket i Bergen.
https://marcus.uib.no/instance/map/ubb-kart-sa-503.html
Utsnitt av håndtegnet kopi av Geelkercks kart fra 1937. Bergen byarkiv.
Det eldste kartet over Bergen er Isaac van Geelkercks kart fra 1646. Hospitalet er bare tegnet inn som en firkant, men kartet viser at anlegget lå på samme sted som i dag langs Kong Oscars gate. Det andre hospitalet som er tegnet inn, mellom Domkirken og St. Jørgens Hospital, er Katarinahospitalet.
Utsnitt av håndtegnet kopi av Geelkercks kart fra 1937. Bergen byarkiv.
 
Hilbrandt Meyers avskrift av Edvard Edvardsens Bergensbeskrivelse fra siste halvdel av 1600-tallet, der han beskriver hospitalets kirke og resten av anlegget slik det var mellom de to brannene i 1640 og 1702.
Bergen byarkiv.

Transkripsjon av Hilbrandt Meyers håndskrevne tekst:

27. S. Jørgen Ridderis Kirke haver været
der hvor det store Hospital nu er bygt, og
nogenlunde udi C. 4 Ordinantze kan bewiises
huor der meldes at de smaa S. Jørgens Gaar
og Hospitaler skal med Syge og Indkommene
føres hen til det Store udi Stæderne. Det
er nu en temmelig stor Trækirke med Alter,
Prædikestol og andre Kirkestole adskildte baa-
de til Sunde og Svage Mennesker, med et
maadelig høit Taarn af Tær, udi hvilket er
en liden Klokke. Gudsord prædikes og læres
i den om Søndag og Fredag og andre hellige Da-
ge, og ellers Alterens Sacramente om Søn- og
hellige Dage betienes. Der er en maadelig
Gaard, om hvilken paa Siderne findes adskillige
Huuse til de Syge og deres Fornødenhed, og el-
lers 2 Wange til at avle Græs paa til en-
deel Kiør de bruger

All Rights Reserved