Carl Wilhelm Boeck (1808-1875)

C. W. Boeck hadde et nært samarbeid med Daniel C. Danielssen i Bergen, og sammen ga de ut verket “Om Spedalskehed” i 1847, som ble et referanseverk om sykdommen.

Carl Wilhelm Boeck ble født på Kongsberg og tok medisinsk eksamen 1831. Etter noen år som berglege på Kongsberg og distriktslege flere steder ble han i 1846 utnevnt til lektor i medisin ved universitetet i Christiania. Boeck var en flittig forsker og en produktiv vitenskapelig forfatter. Hans hovedemner var syfilis og lepra, og han samarbeidet med Danielssen på begge områdene. 

Et stipend for å studere lepraens behandling i utlandet førte ham i løpet av 1840-41 til Storbritannia, Frankrike, Italia, Hellas og Østerrike, men kanskje enda viktigere til St. Jørgens Hospital i Bergen. Her møtte han D. C. Danielssen, og medvirket også til at han fikk offentlig økonomisk støtte til sine studier av lepra på St. Jørgen. 

Sammen med Danielssen ga han i 1847 ut et stort plansje- og tekstverk om lepra, der den medisinske delen i hovedsak er basert på pasientmaterialet fra Bergen. «Om Spedalskehed» kom først på norsk og senere på fransk, og ble raskt standardverket om sykdommens forskjellige ytringsformer og naturlige forløp. Begge forfatterne ble internasjonalt berømte.’

Senere gav de også ut «Samling af Iagttagelser om Hudens Sygdomme». Dette var et Plansjeverk i fem bind som ble publisert på norsk og fransk i 1855-62.

I 1851-1869 ble Boeck professor ved universitetet i Christiania med kirurgi, hudsykdommer og syfilis som undervisningsfag. De siste årene han levde ledet han hudavdelingen på Rikshospitalet.