Hospitalsengen

Hospitalsengen var hospitalets egen engmark, som omkranset hospitalet, også på den andre siden av Kong Oscars gate. Helt til slutten av 1800-tallet ble Hospitalsengen brukt som egennavn på hospitalets eiendom på andre siden av gaten, som lå ubebygget til slutten av århundret. På deler av Hospitalsengen hadde St. Jørgen en egen kirkegård.

Engene ble brukt til hospitalets egen gårdsdrift. På midten av 1700-tallet hadde hospitalet 9 kyr. Etter at gårdsdriften ble nedlagt tidlig på 1800-tallet ble engene forpaktet bort fra 1840-tallet, slik at de ga lemmene noe inntekt. På slutten av 1700-tallet ble Danckert Krohns stiftelse lagt på deler av hospitalets eiendom. De søndre delene av Hospitalsengen ble etter hvert leid ut til Domkirkens sogn som kirkegård, og er i dag en del av St. Jacobs gravplass.

På 1600-tallet ble Hospitalsengen av og til brukt som rettersted. I sin dagbok forteller Mikael Hofnagel blant annet at en trollkvinne ble henrettet “paa Spitalet” i 1634. To år senere ble en tyv henrettet samme sted. 

På bilder fra siste halvdel av 1800-tallet ser vi det store ubebygde området som utgjorde Hospitalsengen, og på noen bilder ser vi hesjer på området. Bildene viser også at deler av engen har vært brukt til dyrking en periode fra 1880-tallet. Etter at buekorpset Markens Bataljon ble etablert på 1850-tallet skal de ha brukt Hospitalsengen som ekserserplass.

En tid på midten av 1800-tallet, da antallet leprapasienter var høyt, ble det diskutert å bygge et større hospital på Hospitalsengen. Det ble det aldri noe av, og på slutten av 1800-tallet ble området solgt til private utbyggere. På slutten av 1890- og tidlig på 1900-tallet ble det bygget ut med leiegårder, langs gatene som i dag heter St. Jørgens gate, Danckert Krohns gate, Erik Pontoppidans gate og Richard Nordraaks gate.