Jens Johan Hjort (1798–1873)

Hjort foretok i 1832 en reise til Vestlandet, der han blant annet besøkte St. Jørgens Hospital. I sin innberetning til departementet forteller han om situasjonen på hospitalet. I årene som fulgte arbeidet han for å få etablert en statlig kuranstalt for lepra i Bergen. 

Jens Johan Hjort ble født i Christiania og ble cand.med. fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania i 1822. Han ble utnevnt til kompanikirurg og senere til brigadelege. Han virket ved flere sykehus, før han reservelege på Rikshospitalet i 1837 og overlege ved hudsykeavdelingen der i 1841.

Daniel C. Danielssen var elev av brigadelege Hjort på 1830-tallet. I likhet med mange leger på denne tiden var begge opptatt av syfilis og lepra, og det var mye usikkerhet og uenighet rundt disse sykdommene og deres opprinnelse. I 1831 fikk Hjort midler til en studiereise for å gjøre seg kjent med de mest vanlige hudsykdommene på Vest- og Sørlandet. I den sammenhengen skulle han også undersøke forholdene på St. Jørgens Hospital. 

Reisen ble foretatt sommeren 1832, og i sin innberetning til departementet beskriver han også St. Jørgen og de mange feil og mangler han mente gjorde hospitalet uegnet til å bidra til sykdommens bekjempelse.  Hjort var overbevist om at lepra kunne kureres, og var en sterk drivkraft bak opprettelsen av en kuranstalt i Bergen, det som kom til å bli Lungegårdshospitalet. 

Hjort var aktiv på flere områder. I 1826 etablerte han «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania i 1826, som senere ble «Det norske medicinske Selskab». De utga tidsskriftet Eyr fra 1826 til 1837, og fra 1840 Norsk Magazin for Lægevidenskaben, der Hjort var i den første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.

Publikasjon om lepra i Norge og «Foranstaltninger imod Samme», utgitt 1871.