En av pasientene på Pleiestiftelsen skulle få større betydning for vitenskapen og andre mennesker med lepra enn han noen gang kunne forestille seg. Det var pasient nr. 755, Johannes Jonassen Giil (1854-1874), som hadde blitt innlagt på stiftelsen som tolvåring. Prøvene der Gerhard Armauer Hansen observerte leprabakterien for aller første gang om kvelden 28. februar 1873, kom nemlig fra ham.
Johannes Jonassen Giil fra Hyllestad var bare 12 år da han ble innlagt på Pleiestiftelsen 27. august i 1866. Ifølge pasientprotokollen hadde sykdommen begynt for et halvt år siden. Verken foreldrene hans, gårdbruker Jonas Hermansen Giil og Severine Johannesdatter, eller andre i familien skal ha vært syke.
Det er sparsomt med opplysninger om Johannes Giil og tiden han levde på Pleiestiftelsen. I likhet med andre unge som ble innlagt fikk han undervisning på stiftelsens skole, og 11. desember 1870 ble han konfirmert sammen med 11 andre. Han var da 16 år gammel, og i kirkeboken er det notert “Næsten meget god Kristendomskundskab og Flid”.
Johannes Giil døde 20 år gammel, 31. januar 1874. Det var da mindre enn et år etter at prøvene, som ble tatt fra knuter på nesevingene hans, ble gjenstand for undersøkelse og utgangspunktet for en banebrytende oppdagelse som gjorde Hansen berømt og satte Norge på verdenskartet.
Skisse av prøve forstørret 300 ganger påtegnet Johs. Giil og datert 2/2 74. Bergen byarkiv. Skjema fra distriktslegen i Hyllestad som viser at Johannes Giil ble diagnostisert med lepra i 1866 og flyttet til Pleiestiftelsen samme år. Fra arkivet etter «Overlægen for den spedalske Sygdom». Arkivverket Bergen.Distriktslegens oversikt over alle med lepra i Ytre Sunnfjords legedistrikt i 1866. Johannes Giil står helt nederst, som den eneste fra Hyllestad. Arkivverket, Bergen.
Armauer Hansens første beskrivelse av leprabasillen
“Plejestiftelsen, n:r 755, Joh:s Giil, frodige knuder.
D. 28/2 73. En knude fra hver næsevinge exstirperet med sax og lagt i et omhygeligt renset urglas; snit gjennem knuderne; ingen rammollition; med knivseggen afskrabet snitfladen, og det vedhængende bragt på et objektglas og uden tilsludning af væske trykket det udover ved dækglasset. Næste udelukkende rundceller, meget få med fedtkorn, mange fintkornede, andre indeholdende små stavformede legemer, der dels ere begrænsede af parallelle linier, dels ere tilspidsede i bægge ender, og ere de da paa midten omtr. dobbelt så tykke som de andre. Lignende legemer findes frie, hvor der ved dækglassets tryk er dannet små søer omgivne af tætte cellemasser; i disse serumsøer bevæge legemerne sig på bakteriers art…”
Fra artikkelen “Bacillus leprae” som ble trykt både i et engelsk, et tysk og et norsk tidsskrift i 1880, der Hansen gjengir noen av sine notater fra de første mikroskopiske undersøkelsene av knuter fra pasienter.
