Jørgine Olsen Bergsvik

I 1857 ble Jørgine Olsen Bergsvik født i Lindås litt nord for Bergen. Da hun var rundt 25 år gammel, i 1882, ble hun innlagt på Lungegårdshospitalet. Sykdommen hadde vart i et halvt år, og hun ble lagt inn på kuravdelingen. Moren og en søster hadde også blitt diagnostisert med lepra, og søsteren Marianne Olsdatter Bergsvik ble innlagt på samme sykehus to år senere. 

I 1884, samme året som søsteren ble innlagt, forlot Jørgine Lungegårdshospitalet etter eget ønske. Kanskje var hun en av de tre i bedring, som Danielssen skriver om i sin treårsberetning: “De i Bedring udskrevne forlod Hospitalet efter eget Forlangende”. Fire år senere, på slutten av 1888, ble hun imidlertid lagt inn på nytt igjen.

I 1895 ble Lungegårdshospitalet nedlagt, og alle pasientene ble overført til Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1. Dermed flyttet Jørgine noen hundre meter fra en institusjon til en annen, sammen med 38 andre pasienter. Her ble Jørgine boende i 42 år, helt til hun døde høsten 1937, 80 år gammel. I kirkeboken er hun omtalt som ugift plassmannsdatter, og det er opplyst at hun har hatt lepra i 57 år og sarcoma, dvs kreft, i 3/4 år. Hun ble gravlagt på byens største gravplass på Møllendal.

Selv etter et så langt liv på to av leprasykehusene i Bergen er det relativt sparsomt med opplysninger om Jørgine Bergsvik. Hvordan opplevde hun hverdagene på hospitalene? Hadde hun håp om å bli frisk eller hadde hun forsont seg med at hun kom til å ha lepra resten av livet? Trodde hun at hun kom til å bli så gammel som 80 år?

Flest spor av hennes tilværelse på Pleiestiftelsen gjennom mange år finner vi i de såkalte arbeidsjournalene, der det er sirlig notert alt som hun og de andre beboerne spant, strikket, sydde og bøtte. Navnet hennes dukker ofte opp her, og viser flittige hender gjennom et langt liv.