Latrinene

Latrinebygningene lå opprinnelig som to fløyer på baksiden av bakbygningen som inneholdt badehus. På tegninger kan man se at det er inntegnet åtte såkalte priveter i hver av latrinebygningen. Merkelig nok er det også tegnet inn et urinal på det som ligger nærmest kvinnenes fløy.

I årsberetningene fortelles det at latrinene tømmes ved at vogner skyves inn under dem så ofte det trengs. I 1859 ble lagt fram en vannslange fra vannledningen slik at man kunne spyle grunnen – «hvorefter man er fri for at generes af Stank». 

Latrinene lå et stykke unna hovedbygningen og ble nok mest brukt på dagtid. For de av beboerne som var sengeliggende eller som hadde nedsatt funksjonsevne var avstanden stor, og mange brukte potter. Lukten fra pottene ble ansett som et problem, og i 1865 gikk de over fra potter i sink til porselenspotter, som var lettere å holde rene. Ifølge overlege Løberg holdt de ikke på den «excrementiøse» lukt som sinkpottene gjorde. Lukten førte også til en diskusjon om utlufting av rommene. Alle rommene skulle luftes ved å ha åpne vinduer på dagtid, men mange av beboerne holdt de likevel lukket slik de var vant til hjemmefra.

Senere ble latrinene flyttet fra bakbygningen og til to små påbygg på de to hovedfløyene. På en tegning fra 1918 ser det ut som det var fem priveter og to wc i hvert av de to påbyggene.