Lukten på hospitalet

Når man leser eldre beskrivelser fra hospitalet er lukten som beskrives noe av det man lett biter seg merke i. Det må ha vært en markant del av opplevelsen for de som besøkte hospitalet til langt ut på 1800-tallet. Lukten må også ha vært en del av hverdagen for de som bodde på hospitalet, men samtidig ble de nok sannsynligvis vant til den. 

Om stadsfysikus Büchner, som kom til Bergen fra Tyskland i 1758, fortelles det at han måtte brekke seg av stanken fra sårene og utdunstningene fra de syke. Han klarte bare å oppholde seg på hospitalet når han hadde en svamp gjennomtrukket med eddik foran nese og munn. Selv om det stadig ble røkt med einebær inne opplevde han luften på hospitalet som kvalmende. 

Den danske naturhistorikeren Johan Christian Fabricius, som besøkte St. Jørgens hospital i 1778, forteller at det fløt en skarp, illeluktende væske ut av knutene når folk klødde seg. Det gjorde de nok ofte, for han beskriver kløen som utålelig.

Da hospitalets lege D. C. Danielssen sendte inn en beretning til departementet i 1842 fremhevet han hvor innestengt luften var på soverommene, siden det nesten aldri ble luftet. Selv klarte han nesten ikke å oppholde seg der uten å ha sluppet inn frisk luft. Det ene var lukten fra de syke, men også maten de oppbevarte på rommene bidro til lukten, siden de hadde både ost, melk og fisk inne på rommene sine. Det samme beskriver brigadelege Jens Johan Hjort ti år tidligere. På grunn av alle matvarene på rommene, som salt fisk og lignende var det alltid en “betydelig Stank” i dem når de var lukket. 

Fra siste halvdel av 1800-tallet finnes det færre slike beretninger. Kanskje ble hygienen på hospitalet bedre, men det skal også ha blitt installert ventilasjon i storsalen på 1880-tallet. 

Går man rundt i de fredelige, rene og pene rommene på St. Jørgens hospital i dag er det vanskelig å forestille seg hvordan det en gang må ha vært. For 200 år siden var storsalen og de små cellene tette og illeluktende, men også fulle av levd liv, med rundt 80 beboere som levde der med sitt hverdagsliv, sitt arbeidsliv og sin sykdom.