Nils Jude med en hånd og Giertsons reise til Holland

Det finnes få historier om de syke på St. Jørgen eller i Bergen før 1700-tallet. Men noen få blir vi kjent med i dagboken til Absalon Pedersøn Beyer. Beyer var rektor ved katedralskolen og prest i domkirken. I årene 1552 til 1572 skrev han dagbok om det han opplevde i Bergen. I dagboken dukker det blant annet opp personer på “Spitalet”, altså St. Jørgens Hospital.

Døde på “Spitalen”
I en pesteepidemi på 1560-tallet forteller han om flere døde på hospitalet, og 27. april 1571 begraver han “en pige i Spitalkirckegaard som døde aff Spedalske”. Tidligere samme år døde “en Spitals quinne i Spitalen”. 16. januar 1570 forteller han om “Nils Jude med den eine haand” som døde på hospitalet og ble begravet på kirkegården samme sted dagen etter. Notatet kan leses som en beskrivelse av hvordan de syke kunne miste lemmer, men det er også en mulighet for at Nils Jude manglet en hånd også før han ble syk, og at det derfor var med på å identifisere ham. Disse dagboksnotatene er også blant de første gangene vi hører at hospitalet hadde en egen kirkegård.

Jon som døde på Allehelgenskirkegården
I 1565 forteller Beyer en dramatisk historie om Jon, som døde i armene til sin hustru på Allehelgenskirkegården 19. mars. Jon hadde lepra, han var “spilt”, som Beyer skriver, og på rådhuset var han blitt dømt til å legge seg inn på hospitalet. Han hadde nå “beskicket” sitt hus og tatt farvel med vennene sine, og hustruen Genitte fulgte ham på veien. Da de gikk over Allehelgenskirkegården, ba han til Gud om å slippe å komme på hospitalet og at hans “fattige smaa børn” ikke skulle høre ille om ham og lide på grunn av ham. Mens Jon ba og hustruen holdt ham i armene, ble han bønnhørt av Gud og han “seeg sagtmodlig mod iorden och døde”. Han ble brakt hjem igjen og begravet dagen etter. Dette er eneste gangen vi hører om at noen ble dømt til å legges inn på hospitalet.

Sognepresten med lepra
I 1563 forteller Beyer historien om sognepresten i Selje i Nordfjord, Peder Giertson, som ble erstattet som prest fordi det ble sagt at han var hadde spedalskhet. Tre år senere, 6. juni 1566, forteller et dagboksnotat at Giertson “døde (…) af spedalske” i sin mors hus i Bergen og ble begravet i Domkirken. Antagelig ble Giertson pleiet av sin mor i Bergen etter at han ble syk og måtte slutte som prest. Beyer forteller også at Giertson om våren året før han døde hadde reist til Holland for å bli frisk. Han fikk imidlertid “ingen gode raad”, skriver han, for der ga de ham drikker “saa at de forraadde honnom”. Det forteller at de som var velstående nok forsøkte alle muligheter for å bli frisk, til og med en reise langt av gårde.