Ny bruk på 1900-tallet

Etter hvert som lepra ble mindre og mindre utbredt i Norge fikk stiftelsen mye ledig kapasitet. En gang etter 1900 ble den søndre fløyen leid ut til Bergen kommune til bruk for tuberkulosepasienter.

Fra 1897 ble det gamle Lungegårdshospitalet på naboeiendommen brukt som epidemisykehus, og fra 1912 til 1956 som et tuberkulosesykehus under Haukeland sykehus – Lungegården sykehus. Da kapasiteten her var brukt opp leide man deler av Pleiestiftelsen i tillegg. Til å begynne med ser det ut som det bare var noen få rom som ble leid ut, etter hvert hele den søndre fløyen med unntak av det gamle laboratoriet og biblioteket. På et tidspunkt ble det satt opp satt opp kurhaller i hagen, slik at disse pasientene kunne ligge ute og få frisk luft, og på gamle fotografier ser det ut som kurhallene ble utvidet til 2 etasjer.

Etter hvert ble det utviklet et samarbeid med sykepleierutdanningen, blant annet ved Betanien, slik at sykepleieelever arbeidet her som en del av utdannelsen. 

I 1947 ble også en del rom leid ut til kommunen til bruk for venerisk syke kvinner. Disse beboerne hadde ikke adgang til gårdsplassen eller hagen.

De gjenværende beboerne med lepra bodde i den nordre fløyen og ble stadig færre, ikke minst etter at sulfapreparatet Promin ble tatt i bruk i behandlingen og man fikk et virksomt medikament fra 1947. Da stiftelsen ble nedlagt og bygningene overtatt av Statens Attføringsinstitutt i 1957 var de bare fem igjen. De hadde allerede tilbrakt mange år her og ønsket å bli boende. Den siste gikk bort i 1973.