Ove Guldberg Høegh (1814-1863)

Høegh var den første «Overlæge for den spedalske Sygdom», og han var den som tok initiativet til å opprette det norske lepraregisteret.

Høegh ble født i Grue og tok medisinsk eksamen i 1840. Han var distriktslege i Lofoten og Vesterålen før han i 1854 kom til Reitgjerdet pleiestiftelse for spedalske i Trondheim som den første “Overlæge for den spedalske Sygdom”. Arbeidsmengden var imidlertid så stor at stillingen ble delt i to distrikter fra 1858 og fram til Høegh døde i 1863.  

Ove Guldberg Høegh var initiativtaker til, og den første lederen, av de nasjonale tellingslistene som senere skulle bli definert som lepraregisteret. Denne omfattende innsamlingen av opplysninger om alle med lepra hadde som formål å sørge for en pålitelig oversikt over hvor utbredt sykdommen var, men for Høegh var det også et middel for å få avklart sykdommens årsaksbakgrunn.

Høegh var i opposisjon til den rådende teorien om at lepra var en arvelig sykdom, og mente at kliniske og patologisk anatomiske studier alene ikke kunne gi et endelig svar på hva som var sykdommens årsak. Derimot ville bearbeidelse av det innsamlede materialet kunne gi svar. 

Med Høegh ble epidemiologisk tankegang introdusert i forskningen omkring lepra som helseproblem, og dette skulle få stor betydning. Da Armauer Hansen argumenterte for at lepra var en smittsom sykdom, kunne han ut fra analyser av materialet påvise at nedgangen i antall nye tilfeller hadde vært størst der isolering av pasienter hadde vært strengest gjennomført. 

Som overlege skulle Høegh supplere og organisere de opplysningene som ble sendt inn fra alle distriktslegene. Dette var et omfattende arbeid, og de første årene krevdes det også mye oppfølging av de lokale registreringene.