Presteboligen eller klokkerboligen

På nordsiden av gårdsplassen ligger et bolighus som har vært brukt av ulike personer med tilknytning til hospitalet. I dag kalles den for presteboligen, men den har oftere vært bolig for klokkeren og for forstanderen. En periode på 1700-tallet hadde hospitalet en prestebolig i Domkirkegaten. Fra 1891 var det hospitalets forstander som bodde her. 

Hospitalets klokker hadde bolig som en del av lønnen, og etter brannen i 1702 ble det bygget et lite hus for klokkeren der det nåværende huset ligger. I 1776 ble det erstattet av et nytt og større bygg. Dette huset ble imidlertid revet nesten ned og bygget opp på nytt tidlig på 1800-tallet, og det er det huset som ligger der i dag. Huset er et tømret og panelt trehus med en etasje, og et forseggjort inngangsparti midt på fasaden mot gårdsplassen. På baksiden har huset en ark, som ble bygget rundt 1900, og på vestsiden et par uthus som tilhører boligen.

Presteboligen 1957.
Foto: Gustav Brosing. Universitetsbiblioteket i Bergen.

På baksiden av presteboligen var det tidligere en liten veranda.
Foto fra reguleringsvesenet 1955-1965. Bergen byarkiv.
Tegning av bodrekken 1897. Utsnitt. Bergen byarkiv.
På en tegning fra 1897 er boligen oppgitt å være bolig for forstanderen.
Bergen byarkiv.
På oppmålingstegning fra 1921 kan man se at første etasje rommer blant annet 2 stuer, spisestue, kjøkken med spisebod, samt wc, bad og vaskebod i egen påbygg.
Tegning av Lindstrøm og Tvedt 1921. Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest.
Utsnitt.
I andre etasje finnes to soverom og pikeværelse.
Oppmålingstegning av Lindstrøm og Tvedt 1921. Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest. Utsnitt.
All Rights Reserved