Sangbok for Ingebrigt Langøen 

Ingebrigt Langøen bodde på Pleiestiftelsen fra han var 12 år til han døde 24 år gammel i desember 1908. Det er bevart en sangbok etter ham, på forsiden datert 6. april 1907.

Det er en enkel notatbok med linjerte sider og stive permer, omtrent 10 x 16 cm. Sidene inni er nummerert med penn og blekk. Gjennom 59 sider er det med pen og tydelig håndskrift skrevet ned en rekke tekster. Dessverre mangler de to første sidene.

Antagelig er noen av disse avskrifter av eller versjoner av kjente salmer og sanger fra denne tiden, men andre ser ut til å ha vært diktet av Langøen selv. Bak tittelen “Høstsang” er det notert “(efter Ugebladet af Sv. J Aspestrand)”, mens bak tittelen “”Han” er opstanden” står det “(af I. L)” . En av tekstene – “Hjemmet”, finnes både i boken og på et løst ark liggende inne i permen, i to litt ulike versjoner. På den ene er det påført “af I. Langøen”.

Bare gjennom å se titlene får man et inntrykk av hva tekstene handler om. På den ene siden aner man sorg og lengselen til barndomshjemmet, men samtidig uttrykkes en sterk gudstro og en forventning om å møte Jesus i hjemmet i himmelen.

Her er noen av titlene:
Kristus er Opstanden
Himlens Hjem!
I denne sorgens hytte
Dyb af Naade
Et Hjem!
Fattig men dog Rig
Natten
Det herlige Land!
«Han» er Opstanden 
Min fremtid
Sku mot Himlen
Ungdomsfryd!
Takkesang
Glory-sang!
Lille Borghilds Vuggesang
Nærmere Gud!
Du Evige Klippe!
Jeg trænger dig
Gode Hyrde!
Lad mig faa höre om Jesus
Gaa stille med sorgen
Höstsang
Afskjedssang!
Ved solnedgang
Hjemmet!

Under mange av tekstene er det notert dato. Allerede 6. april da boken ble datert er 11 sider fylt ut. I løpet av april er nærmere 40 sider fullskrevet. Etter det  er det også skrevet mye i mai, før det blir et langt opphold fram til februar 1908. Kanskje hadde han en periode med smerter eller en allmenntilstand som gjorde at han ikke kunne greie å skrive noe? Det vet vi ikke. Etter februar er det skrevet litt i juni, før den siste oppføringen 7. september, litt under 2 måneder før han døde.

På de siste arkene er det igjen sangen “Hjemmet” som dukker opp. Her beskriver de første versene gode minner fra barndommen, før det dreier over til å handle om det nye hjemmet hos Gud og Jesus. Det aller siste som er skrevet lyder slik:
Der, der, tilsidst dog er
Det evig skjønne Hjem
Hvor min Jesus jeg ser!