St. Jørgens Hospital brenner – 1640 og 1702

St. Jørgens Hospital har brent ned to ganger. Siden det i utkanten av byen ble det kun rammet av de største bybrannene, først i 1640 og deretter i 1702. Begge gangene ble det gjenreist på samme sted som før brannen.

Bybrannen i 1640 skjedde 5. juli, en fin og solrik søndag ettermiddag, da prekenen var ferdig klokken tre. Mikal Hofnagel beskriver brannen som “den store skrækkelige brand”. Brannen ødela hele byområdet fra Muren til St. Jørgens hospital, og startet da to gutter i Jonas gullsmeds hus drev med pistolskyting. Både Korskirken, Domkirken og Latinskolen brant ned. På St. Jørgens Hospital, der det skal ha vært omtrent 100 lemmer, brant 17 beboere inne. 

Bybrannen 19. mai 1702 er en av de mest ødeleggende i Bergens historie, der nesten hele byen brant ned. St. Jørgens Hospital ble helt ødelagt også i denne brannen, men ingen av beboerne mistet livet. Etter brannen fikk noen av lemmene losji hos venner på landet, andre hos den fattige og “gemeene Almue” i byen. Kanskje var det slik lemmene ble innkvartert også etter brannen i 1640, men det vet vi ikke noe om.

Allerede i juni 1702 leverte forstanderen en betenkning til hospitalets styre om situasjonen. Det ser ut til å ha blitt vurdert å bygge opp hospitalsbygningene i mur, men det ble besluttet å bygge opp en stue for lemmene i tømmer der den hadde stått før. Denne sto ferdig til bruk allerede samme høst, men på 1750-tallet ble den erstattet med hovedhuset som står i dag. I 1707 sto den nye kirken ferdig, og denne står fortsatt, med enkelte senere endringer.