Storsalen på St. Jørgens Hospital

Det åpne rommet midt i storsalen i hovedbygningen ble brukt som felles oppholdsrom for beboerne som holdt til i denne delen av bygningen. Det var her beboerne spiste, og opprinnelig ble det også brukt som arbeidsrom for de som bodde her. 

De av lemmene som var i stand til det produserte varer for salg. Dette hører vi om både på 1700- og 1800-tallet. Før de fikk innredet en egen arbeidsstue på 1870-tallet satt de og arbeidet i storsalen, noe som må ha resultert i både rusk, støv og bråk. De drev med mange ulike håndverk. Mennene produserte blant annet fiskegarn, tresko, fyrstikker og bøtter, mens kvinnene spant, strikket og sydde. 

Opprinnelig må salen ha vært ganske mørk, for den fikk bare lys fra de store vinduene i gavlveggen. Først i 1880-årene fikk man et stort overlysvindu i taket. En periode før man fikk elektrisk lys hadde man gassbelysning, og fra gammelt av brukte man tranlamper. I oppholdsrommet var det koks- eller vedovner til oppvarming, og på gamle fotografier kan man se to store ovner i storsalen, der pipene ennå står. 

I sin beskrivelse av hospitalet fra 1841 forteller Danielssen at innredningen av salen var uhensiktsmessig fordi det ble så mye varmere oppe enn nede, slik at de som bodde oppe var plaget av dårligere luft. Det gjorde dem sykere, siden mange var plaget med dårlig pust i utgangspunktet. Dørene direkte inn fra kjøkkenet gjorde også at matlukt, røyk og urenslighet slapp inn i salen fra kjøkkenet.