Timandus J. Løberg (1819-1882)

Løberg var lege både på  Lungegårdshospitalet og Pleiestiftelsen. Fra 1858 til 1875 var han Overlæge for den spedalske Sygdom, og fikk stor innflytelse på  arbeidet med å bekjempe sykdommen.

Timandus Jonas Løberg ble født på Kongsberg i 1819, tok medisinsk eksamen 1845, og praktiserte i Bergen fra 1845.

Fra 1849 var han ansatt som underlege ved Lungegårdshospitalet. Som en del av denne stillingen hadde han også tilsyn med beboerne på St. Jørgens Hospital. I 1849 publiserte han en artikkel i “Norsk Magazin for Lægevidenskaben” der han skriver om beboerne ved St. Jørgen, om hvilken form for lepra de hadde og om hvilke sykdommer og lidelser de ellers var utsatt for, blant annet lungebetennelse, bronkitt, reumatisme, hodepine, diare og epilepsi.

Som underlege på Lungegårdshospitalet hadde han bolig der, og da hospitalet brant julenatten 1853 var det så vidt han klarte å redde seg ut.

I 1857 ble han den første legen ved Pleiestiftelsen, men der ble han bare i underkant av et år. Tidlig i 1858 ble han utnevnt som Overlæge for den spedalske Sygdom for søndre distrikt. Dette embedet var frem til 1863 delt i et søndre og et nordre distrikt. Det året overtok Løberg også nordre distrikt og dermed ble det kun en overlege for hele landet. Denne stillingen hadde han til 1875, da han ble utnevnt til direktør for Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen i Kristiania.