Brannbøtte i lær
Brannbøtter i lær var vanlige på 1700-tallet og det er bevart flere av dem fra St. Jørgens Hospital. Hospitalet brant både i 1640 og 1702, og man kan lett forestille seg frykten for at det skulle skje igjen.
Ådret gulvur
Det finnes flere eldre gulvur på St. Jørgens Hospital. Kanskje var de gaver til hospitalet fra velstående familier i Bergen? Dette er et av dem, med urverk fra 1670-årene.
«Regler for Husorden»
Husordenen er en verdifull kilde til livet på St. Jørgen i andre halvdel av 1800-tallet. Her defineres pliktene til hospitalets ulike ansatte og lemmer, dvs. beboere.
Koppesett til årelating
Lenge var årelating en vanlig behandling. I treskrinet finnes en rekke glasskopper og et såkalt skarifikasjonsapparat, som ble brukt til å lage små snitt i huden før koppene ble satt over sårene for å suge ut blod.
Kollektbøsse fra 1778
På denne kollektbøssen er det inngravert Hospitalets Børse 1778. Fra gammelt av og til langt fram i tid var donasjoner en av inntektene til St. Jørgens Hospital.
Blokk for donasjoner
Blokken er en stor kollektbøsse i tre. Det øverste rommet er for mynter, og en kan se spaltene for dette på toppen av lokket, samt hull for de tre nøklene som måtte til for å åpne den i front.
Salvekrukke fra Svaneapoteket
Denne salven ble skrevet ut til St. Jørgens Hospital 1. april 1872. Salver og andre smørelser ble ofte brukt for å gjøre hard hud mykere og å lindre kløe.
Messehagel i fløyel
Denne messehagelen i rød fløyel og med symboltung og forseggjort dekor i gull har vært brukt i St. Jørgen kirke. Alderen til denne og andre bevarte liturgiske klær fra kirken er dessverre ukjent.
Altertavlen i St. Jørgen
Altertavlen er fra 1733, muliggjort av en pengegave som kom 25 år etter at den nåværende kirken sto ferdig gjenreist etter bybrannen i 1702.
Lysekrone i messing 1779
Den største messinglysekronen i St. Jørgen kirke ble gitt til kirken i 1779 fra eierne av gårdene Årstad og Møllendal i den perioden Årstad sogn hadde St. Jørgen som sin sognekirke.
Kirkeklokke fra 1850
Klokken som henger i tårnet i dag har innskriften «Fra Prahls Støberi i Bergen 1850», og kom faktisk fra nabolaget, idet Prahl grunnla byens første jernstøperi i Marken.
Maleri av Robbert Pfeiff
Oljemaleriet viser hospitalsprest Robbert Pfeiff (1642-1725). Han var prest i St. Jørgen i over 50 år til han døde i en alder av 83 år. Han fikk oppleve to ulike kirker på St. Jørgen.
Strikket underskjørt
Dette nydelige underskjørtet med bølgemønster ble strikket av Jørgine Bergsvik (1857-1937), som bodde på Pleiestiftelsen fra 1895 til hun døde i 1937, 80 år gammel.
Sangbok for Ingebrigt Langøen
Denne sangboken med håndskrevne tekster har tilhørt Ingebrigt Langøen, som bodde på Pleiestiftelsen fra han var 12 år til han døde 24 år gammel i 1908.
Spisereglement fra 1881
Slike spisereglement eller ukentlige kostlister er bevart for flere av hospitalene. Maten ble servert etter et fast system, det samme uke etter uke, og med mengden nøye angitt i gram eller liter til alle måltider.
Stativ for temperaturmåler
I dag er det lite kjent av det ble gjort systematiske værobservasjoner ved på Pleiestiftelsen. Du kan fortsatt se stativet til termometer og hygrometer utenfor et av vinduene.
Minnetavle D. C. Danielssen
Minnetavle i bronse fra 1895, utført av den tyske billedhuggeren Max Klein. Tavlen hedrer D. C. Danielssen som vitenskapsmann og var en gave fra leger over hele verden.
Chaulmoograolje
Olje utvunnet av frøene fra chaulmoogtatreet ble brukt på stadig nye måter gjennom flere hundre år. De siste tiårene før man fikk de første antibiotikapreparatene var det regnet som den mest virksomme behandlingen.
Plakat om regler for besøk
Rundt forrige århundreskifte var det mange tilreisende fra f.eks. Tyskland, England og USA som ville snakke med legene, bli vist rundt på Pleiestiftelsen og møte pasientene.
Voksmodeller
På Armauer Hansens minnerom finnes en rekke voksmodeller som viser typiske symptomer og skader ved lepra. Slike voksmodeller eller moulager ble vanlige på slutten av 1800-tallet og de ble ofte brukt i undervisning.
Mikroskop fra Hartnack et cie
Hansen brukte et slikt mikroskop da han identifiserte leprabakterien. I flere publikasjon framgår det at han brukte Hartnack-linser til å undersøke vevsprøvene der han observerte de «stavformige legemer».
Flasker med fargestoffer
Da Hansen begynte å mikroskopere vevsprøver var disse lenge ufarget, men etter at det tyske legen Albert Neisser lyktes med å farge bakterien lilla med fargestoffet gentianafiolett og det omkringliggende vev rød med fuksin ble bakteriene godt synlige.
Sølvkrans fra Armauer Hansens båre
Denne bårekransen ble nedlagt på Hansens båre under sørgehøytideligheten etter hans død i 1912. Avisene landet over var fulle av artikler om Hansens vitenskapelige innsats og internasjonale berømmelse.
Fotografi av Armauer Hansens urne
Hansen var en av de første forkjemperne for kremasjon i Norge. Etter sin død ble han kremert i Bergen, og urnen med hans aske ble nedsatt under sokkelen til bysten av ham i hagen utenfor Bergens Museum.
Fotografi av Hansens byste i Muséhagen
Bysten ble høytidelig avduket i 1901, i anledning Hansens 60-årsdag, og etter arbeid av en internasjonal komite. Den var da det første offentlige minnesmerke reist i Norge for vitenskapelig fortjeneste, og Hansen var også var den første i Bergen til å få sitt portrett oppstilt i friluft i egen levetid.
Fotografi av Hansen fra 1909
Dette fotografiet av den aldrende Armauer Hansen som kikker i mikroskopet er et av de aller mest kjente bildene av ham. Det ikke mange vet er at bildet ble tatt ved en tilfeldighet, uten at Hansen selv var klar over det og ved et helt annet mikroskop enn hans eget.