Tre søsken fra Sotra

De siste vestledningene som fikk diagnosen lepra var tre søsken fra Sotra utenfor Bergen. Moren og to onkler hadde vært syke og var innlagt på Pleiestiftelsen, men da søsknene fikk diagnosen i 1951 var de voksne og det må ha vært over 20 år siden de ble smittet.

Søsteren i søskenflokken hadde fått et sår på en fot som ikke ville gro og som legene ikke fant ut av. Tilfeldighetene ville at en av sykepleierne som vikarierte hos legen var diakonisse og hadde jobbet ved en misjonsstasjon på Madagaskar. Ut fra utseende på og lukten fra såret mistenkte hun at det dreide seg om lepra, selv om sykdommen da var regnet som utryddet i Norge. Legen tvilte på dette, men prøver ble likevel tatt. Da det viste seg å være lepra ble også hennes to brødre undersøkt og fikk samme diagnose.

De tre søsknene oppholdt seg en tid på Pleiestiftelsen i Bergen, hvor de fikk behandling med sulfapreparatet promin hos overlege Melsom. Under oppholdet gikk de inn og ut av institusjonen som de ville og besøkte ofte familien. De studerte og var sosialt aktive, traff venner og deltok i foreningsliv.

De ble helt friske, men behandlingen tok fire år. De flyttet da hjem til leilighetene sine, og siden snakket de lite om at de hadde vært syke. Alle tre valgte å ikke få barn.

Marta Lillian Ekerhovd kjente de tre søsknene og resten av deres familie godt og er opptatt av å bevare deres historie.